Jeg skrev følgende kommentar borte hos Victoria for en liten uke siden:
Tenker det har vært godt med en bloggpause, jeg — å bare være, uten hele tiden å destillere livet ned i passende blogginnlegg. Jeg kjenner det ihvertfall slik akkurat nå, at jeg skal blogge litt mindre og leve litt mer framover!
Sånn er det, altså. Det kan med andre ord bli litt stille her framover. Dermed er det ikke sagt at det ikke kan komme ett og annet drypp. Den som venter, får se!
pjsuk sa,
10. oktober 2009 kl. 15.26
Haha, det minner meg litt om “bloggfella” dette her. I starten er det så mye man vil ha ut på veven, at man knapt rekker å skrive på nytt ark før blekket har tørka
Og så plutsetlig en dag, innser man hvor mye tid som går med til dette her, og så proklamerer man NESTEN av man slutter. Fint å se at du har en litt mer pragmatisk innstilling, og innser at det går an å “pause” seg innimellom. For de som liker å skrive, og er gode til å skrive, de gir seg nemlig ikke med det første. De vender alltid tilbake, gang på gang, har det vist seg! (Og tro meg når jeg sier det..) 
Ellers er det jo hyggelig å se livstegn fra deg, og før du “drypper” innom igjen, vil jeg gjerne anbefale deg en fin tekst på en blogg jeg akkurat oppdaga (og djiziz, bloggen er visst fra 2003!):
Stykket heter “Røtter”, og jeg fikk litt assosiasjoner til din blogg, uvisst av hvilken grunn. Men jeg tror du vil like den! (følg link):
http://skarptast.blogspot.com/2009/09/rtter.html
Kos deg med høstferie, enten du har late dager eller du må jobbe!
mannunderveis sa,
24. oktober 2009 kl. 11.06
Takk for bloggtips!
“Bloggfella” for min del har vært at jeg hele tiden sjekket om det var nye kommentarer og fulgte bloggstatistikken med argusøyne, nesten fra time til time. Slitsomt.
Jeg må innprente meg selv at det ikke er på grunn av antall besøkende og kommentarer jeg blogger. Jeg jobber med saken!
Sarita sa,
28. oktober 2009 kl. 11.28
Thi hi, jeg trodde dette var “Å, Vera” – tenkte at “nå begynner han å bli patetisk”
Selvfølgelig var det ikke det
mannunderveis sa,
28. oktober 2009 kl. 22.18
Hmm … jeg har til tider beveget meg mot det patetiske, da, om enn ikke tråkket helt over?
Sarita sa,
10. november 2009 kl. 23.28
Ville det vært farlig ?
Jeg mener at du ikke har passert den grensen
mannunderveis sa,
17. november 2009 kl. 21.08
Om det ville vært farlig om jeg var patetisk?
Om det er den engelske betydningen “arousing or capable of arousing scornful pity” (som forøvrig er forskjellig fra den opprinnelig norske betydningen) vi snakker om, så er det ikke slik jeg ønsker å bli oppfattet, nei.
Men farlig? Antakelig ikke.
sarita sa,
18. november 2009 kl. 20.45
Hei!
mer den norske -
“patetisk, eg. lidenskapelig, følelsesfull, gripende. Brukes nå mest i betydningen: tragisk, som vekker medynk og/eller forakt.”
(http://www.snl.no/patetisk)
Spesielt den siste delen av det, “som vekker forakt”. Usj –
Det høres litt farlig ut synes jeg.
Takk for ordkløveriet, siden du var så hissig på å slå det opp så måtte jeg og, og fant ut at det kom av Patos- interessant.
mannunderveis sa,
19. november 2009 kl. 21.35
Språk er moro!