3:03

3. november 2009 kl. 22.58 (Libido, Musikk)

Mine tenåringshelter Roxy Music framfører sin 1974-klassiker Out of the Blue på Hammersmith Apollo i London i 2001. Lucy Wilkins på fiolin (og antikke synthesizere). Soloen hennes fra 3:03 og ut låta er etter min mening noe av det mest dampende sexy som er festet til film, noen gang.

4 Kommentarer

  1. Kimsui sa,

    5. november 2009 kl. 15.19

    Hått, hått! :D Noe annet det oser av, er kvinnelige el-gitar soloer! F.eks den du ser i den nyeste “This is it”-filmen.
    (Men; noe sier meg at du ikke ak kommer deg avgårde for å se en slik film, typ… :lol: Your loss… )

    Svar

  2. mannunderveis sa,

    6. november 2009 kl. 10.42

    Hadde ikke umiddelbart tenkt å se den, nei — ser ikke helt hva den kan tilføre av ny innsikt. Men du anbefaler den?

    (Og … uansett hvor mye du sjonglerer med nicks, så ser jeg at du er du! ;) )

    Svar

  3. Kimsui sa,

    6. november 2009 kl. 17.50

    Nå er jo jeg MJ-fan, jeg da, så jeg ville vel ikke sagt annet enn at filmen var genial uansett ;) Men hvis du liker bra dans, bra musikk og bra behind-the-scenes-clip, så er den absolutt å anbefale!!

    (Og nicks- ja, selvfølgelig skifter man nicks! Men du vet om det jo, og har sogar godkjent det, så jeg informerer jo ikke om slikt lenger. ;) Kimsui- var inspirert av MUSIKK (labels) stokket om da. Og det var ikke ment å være kryptisk: [ettersom jeg husker skrev jeg samme obligatoriske e-postadresse som alltid. Og meldingen bar vel også preg av "gjenkjensel her på bloggen", så at du "så" den var vel bare akkurat som forventet, Mister--]

    Men; for all del: Hvis du foretrekker ETT nick så kan jeg jo ta hensyn. Hvis du ber om det, vel og merke. (Haha) – Kan sikkert bli litt slitsomt i lengden å hele tiden spore ip-adresser:P )

    Uansett.. får du ha en fortreffelig aftens, med eller uten Roxy på øret ;)

    Svar

  4. mannunderveis sa,

    17. november 2009 kl. 20.51

    Jo, Michael Jackson var nærmest uovertruffen til det han var god til. Det vet jeg alt. Og han var ikke sterk nok til å bære det umenneskelige presset han ble utsatt for. Det vet jeg også. Det er kanskje noen kule klipp i filmen, men det er mennesket som interesserer meg, og jeg tror ikke filmen har nye innsikter å bidra med i så måte.

    Når det gjelder nicks og gjenkjennelse, så kjente jeg deg først ikke igjen. Jeg har så langt antatt at du er kvinne, men “hått hått” om en kvinnelig fiolinist gjorde Kimsui til mann i mitt hode. Så nå er jeg litt forvirret, rett og slett. :)

    Bruk så mange nicks du vil, du. Selv tillater jeg meg å undres litt over hvorfor du gjør det, men det har jeg strengt tatt ingenting med. :)

    Svar

Send en kommentar