De medvirkende

En mann

(Utdypende innlegg: Prolog | På avstand | Den usynlige | Glede | I baksetet)

Jeg er en mann litt under halvveis i livet, far til to og (fremdeles) gift med barnas mor. Denne bloggen er min ventil i en brytningstid der det livet jeg trodde jeg kjente, er blitt kastet opp i luften, og de ulike bitene fremdeles er midt i svevet. Hvor de lander, vet jeg ikke.

Jeg er heller innadvendt av natur, ofte utrygg i sosiale situasjoner med mange ukjente, og har et relativt “flatt” humør som hverken stuper ned til de store dyp eller bobler opp til de store høyder. Jeg er grunnleggende nysgjerrig og funderer og grunner over det meste som livet har å by på, og refleksjon og samtale er viktig for meg.

Personlighetstypen min i henhold til Myers-Briggs’ typeindikator er introvert-intuitive-feeling-perceiving (INFP):

Click to view my Personality Profile page

Kona

Kona er en slående vakker og utadvendt kvinne med et grunnleggende sosialt vesen som er det naturlige midtpunkt i enhver forsamling. Hun er aldri i tvil om at hun er likt og verdsatt av dem rundt seg, for når hun smiler til verden, så smiler verden tilbake. Hun er en god og lyttende venninne og en idérik sosial dynamo som setter pris på og lever og ånder for det gode liv og alt det har å by på av velvære og kulinariske gleder. Hun har en unik evne til å nå inn til folk, til å få fremmede til å åpne seg og by av seg selv, og knytter derigjennom stadig nye vennskap.

Men hun plages også av en iboende utrygghet og er avhengig av konstant bekreftelse fra dem rundt seg. Hun kan ha en hang til voldsomme humørsvingninger og har i perioder vært dypt deprimert. Hun har et urolig sinn og en tilhørende kroppslig uro, som hun søker å lindre gjennom fysisk aktivitet og utflukter og sosialt samvær. Hun har en sterk vilje som ikke alltid takler å ikke få gehør, og hun har en tendens til å se verden som enten svart eller hvit. Gråtoner og nyanser er ikke hennes sterke side.

Hun har et stort behov for fysisk nærhet, som jeg ikke lenger er i stand til å fylle.

Men hun har vært oppdriften min. Det var hun som tok meg ved hånden og førte meg ut av min ensomme tilværelse og inn i tosomhetens rike og forunderlige verden og holdt meg flytende disse årene. Jeg er redd for hvordan oppdriften min vil være uten henne.

Medpassasjerene

Kona og jeg har to medpassasjerer på denne reisen ut i det uvisse: Eldstemann og Minstejenta. Til nå har ingen av dem fanget opp at ikke alt er som det skal mellom mamma og pappa. Vi ønsker å bevare denne illusjonen så lenge det lar seg gjøre.

Tidligere medvirkende

… som Sjelefrenden og Skytsengelen, er flyttet hit.
 

3 Kommentarer

  1. vero sa,

    19. mai 2009 kl. 20.57

    hei.
    jeg oppdaget din blogg for et par uker siden, og siden jeg fortsatt er innom…:)
    synes som ung kvinne,34 det er interessant å få det fra et mannlig perspektiv, fra en fase i livet som mange på sin måte havner i med brudd/skilsmisse og barn m.m. en fase jeg ikke er i nærheten av pr. idag.
    synes du skriver fint og bra. kreativ kommunikasjon
    lov å spørre om stjernetegn? gjerne til din kone også. jeg driver ofte med astrologiske observasjoner og gjetninger i møte med folk, uten at jeg tar helt av:)
    kan det være du er tyr, og hun løve….? noe jord og ild ihvertfall..?
    vekt?
    uansett, lykke til videre på veien.
    v.

    • mannunderveis sa,

      19. mai 2009 kl. 21.07

      Takk for hyggelig tilbakemelding! (Men stjernetegnene våre holder jeg for meg selv. :) )

  2. molly sa,

    19. juli 2009 kl. 14.40

    jeg leser og leser og leser…du skriver godt!…og jeg kommer tilbake…


Send en kommentar